Dødsannonsen 2017-09-05T23:53:37+00:00

Dødsannonsen

Dødsan­non­sen er en kun­ngjøring og bekref­telse fra de etter­late om at døden har fun­net sted, og til å si noe kort om de pårøren­des forhold til avdøde. Død­san­non­sen brukes også til å informere om tid og sted for gravfer­den, der­for bør annon­sen trykkes så snart tid­spunk­tet er bestemt. Ønsker de etter­lat­te at ser­e­monien skal finne sted i still­het, kan annon­sen rykkes inn etter at gravfer­den har fun­net sted. Avdøde kan også ha bedt om at døds­fal­l­et ikke kun­ngjøres. Det er ikke påbud om at et døds­fall må annon­seres og det er de etter­lat­te som tar den endelige beslut­nin­gen om kun­ngjøring av døds­fal­l­et.

Vi er behjelpelig med utform­ing og over­sendelse av annon­sen.

  1. Takk for all din kjærlighet og omsorg for oss alle.
  2. Tålmodig du led, hvil nå i fred.
  3. Høyt var du els­ket, dypt blir du savnet.
  4. Takk for gode min­ner.
  5. Takk for alt.
  6. Vi unner deg hvilen, men savn­er deg sårt.
  7. Langt fra dine kjære du sovnet så stille,
    bort fra all smerte du nå har fått hvile.
  8. Et liv i syk­dom du kjem­pet og led.
    Nå har din Gud gitt deg hvile og fred.
  9. Borte fra leg­emet, hjemme hos Her­ren.
    Jesus er ver­dens lys.
  10. Du sovnet så stille når reisen var slutt,
    fra alt som plaget nå hvil­er du ut.
  11. Dine strev­somme hen­der har lagt seg til ro.
    Vi unner deg hvile, men savnet er stort.
  12. Alltid strev­som, god og snill.
    Vi deg alltid minnes vil.
  13. Takk for din sang og ditt gode humør.
    Takk for alle gode min­ner.
  14. Ikke en spurv til jor­den uten at Gud er med,
    ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet.
  15. Du var og er els­ket for evig og alltid.
    I glede og sorg vil i min­net du stå.
  16. Dine flit­tige hen­der har lagt seg til ro.
    Av alt du har sådd vil det spire og gro.
  17. Hvor salig er den som når alt far­er hen,
    har Jesus og himlen igjen.
  18. Vi fylles med sorg over at du er borte,
    men av takknem­lighet over at du har lev­et.
  19. Endelig fri fra smerte, endelig ro.
    Endelig hvile så stille og god.
  20. Stille suser trærne rundt hjem­met du els­ket,
    farvel, nikker blom­stene du ver­net så tro.
    Takk, kvit­r­er fug­lene du var så glad i,
    mildt hvisker vin­den: Sov i ro.
  21. Hva du led, det ingen kjente,
    stille selv du smerten bar.
    Smilte dog blant dine ven­ner.
    Takk for alt du for oss var.
  22. Borte er du, men likev­el nær,
    du var oss alle så inderlig kjær.
    Din god­het og styrke vil aldri bli glemt,
    innerst i i hjertet har vi deg gjemt.
  23. Så lukker vi deg i hjertene inn
    og gjem­mer deg innerst inne.
    Der skal du fred­fullt bo i våre sinn
    som kjære og dyre­bart minne.
  24. Din tapre strid for livet er over,
    din korte kamp mot syk­dom er endt.
    Fred­fylt og uten sorg­er du sover,
    befridd fra hver en smerte du har kjent.
  25. Du sovnet så stille,
    hvil nå i fred.
    Alt godt du oss ville,
    gode min­ner har vi med.
  26. Stille du levde, stille du døy­dde.
    Stolen er tom, sto­va er øydde.
    No kan du kvile, aldri mer streve.
    Saknet er stort, min­net skal leve.
  27. En liten engel til oss kom,
    smilte bredt og vendte om.
    Du i våre hjert­er bor
    for evig og alltid mor.
  28. Det kom en kveld en stille vind
    som strøk så ømt ditt gode kinn.
    Lik­som et lys som blås­es ut,
    din arbei­ds­dag har nå tatt slutt.
  29. Livet er som en skoledag,
    med sorg og glede som hov­edfag.
    I gle­dens stun­der vi trives best,
    i sor­gens stun­der vi lær­er mest.
  30. Så lite vi vet når dagen rin­ner
    om neste dag solen fremde­les skin­ner.
    Nå kom din siste og det ble kveld.
    Vi takker for alt og sier farvel.
  31. Takk for veien du oss viste,
    takk for bøn­ner som du ba.
    Kjærlig omsrog til det siste,
    skjønne ord du til oss sa.
  32. Du eide lat­ter og gode smil,
    en omsorg sterk og uten tvil.
    Ditt livsverk vil aldri falle,
    din styrke sam­let oss alle.
  33. Så skjønt i livets høst
    å få legge sitt hode til hvile,
    få sove den søvn som gir ro og trøst
    når klokkene kaller til hvile.
  34. Hvor tomt og øde, hvor trist her hjemme,
    når den vi els­ket for­latt oss har.
    Ei mer få høre din kjære stemme.
    Kun gode min­ner om deg vi har.
  35. To vennlige øyne er lukket,
    din munn vil for alltid bli taus.
    Du ødslet med varme og omsorg,
    med kjærlighet var du så raus.
    Vi vil alltid elske deg.
  36. Et strev­somt liv har ebbet ut,
    en flit­tig hånd er dovnet.
    Din arbei­ds­dag har nå tatt slutt,
    ditt gode hjerte sovnet.
  37. Ingen er med oss for alltid,
    tiden forsvin­ner så fort.
    Men minnene får vi beholde
    til lin­dring når savnet er stort.
  38. Vi ville så gjerne få ha deg i blant oss,
    men slut­ten er nådd på din jordiske vei.
    God­het og glede du gav oss bestandig.
    En inderlig takk fra oss alle til deg.
  39. Gud signe og lønne deg, strev­somme far,
    din kjærlighet var det som løftet og bar.
    Og synes nå veien oss sikker og trygg,
    så skyldes det deg og din bøyede rygg.
  40. I sorg ved din båre vi sam­men står,
    og takker for alt gjen­nom mange år.
    Dypt i hjertet vi minnene gjem­mer,
    og deg, vår kjære, vi aldri glem­mer.
  41. De trette lem­mer har lagt seg til hvile,
    de flit­tige hen­der har lagt seg til ro.
    Nå er deu hjemme hos Jesus for evig,
    bedre enn der kan du ikke bo.
  42. Ditt hjertet som ban­ket så varmt for oss alle,
    og øyne som lyste og strålte så ømt,
    har stanset og sluknet til sorg for oss alle.
    Hva du har gjort, skal for aldri bli glemt.
  43. Så kom dagen, så kom timen,
    livets vei ved enden var.
    Takk for mange fine stun­der,
    takk for alt du for oss var.
  44. Et hjerte av god­het har slut­tet å slå,
    en gavmild hånd er dovnet.
    Tungt å miste, vondt å forstå.
    Fred du fikk da du sovnet.
  45. Bar du på en smerte som ingen andre vis­ste?
    Du som alltid var så blid og ingen ville miste.
    Vi savn­er seg så inderlig vår kjære, snille gutt,
    som alltid var så livlig, til livets siste slutt.
  46. So kom dagen og siste timen,
    du kas­ta anker og var i hamn.
    Attende sit me med ljose min­ner,
    og ber i hjar­ta so djupt eit savn.
Dødsannonse eksempel