Askespredning

Fylkesman­nen kan etter søk­nad fra per­son som har fylt 15 år, gi tilla­telse til at den som skal sørge for ved­k­om­mendes gravferd sprer asken for vin­den. Tilla­telse kan også gis etter ved­k­om­mendes død når det godt­gjøres at avdøde øns­ket aske­spred­ning. Slik tilla­telse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etter­lat­te ønsker det. Aske­spred­ning er et alter­na­tiv til grav­leg­ging. Det gis der­for ikke mulighet for å få navn og data på gravminne på kirkegår­den der­som man har val­gt dette. For å godt­gjøre at avdøde øns­ket aske­spred­ning stilles det strenge krav. For­målet er å sikre at avdøde fak­tisk øns­ket aske­spred­ning, og ikke bare overvei­de det. Det er ikke anled­ning til å dele asken ved at den spres på ulike sted­er eller ved at en del grav­legges mens en annen del spres for vinden.

Mer informasjon om spredning av aske

Det er fylkesman­nen i det fylke hvor asken søkes spredt, som kan gi tilla­telse til spred­ning. En per­son som har fylt 15 år, og som ønsker sin aske spredt for vin­den, kan selv søke om dette til fylkesman­nen. Det er et vilkår at spred­ning av aske foregår i søm­melige for­mer og på egnet sted, og at asken ikke deles, men spres sam­let ett sted. askespredning

Hvor asken kan spres

En av inten­sjonene bak bestem­melsen om hvor asken kan spres, er at det skal skje på et slikt sted at den blir tatt opp i naturens kret­sløp, og at den senere ikke kan gjen­finnes. Det betyr at området bør ha et øde preg uten nærhet til bebyggelse eller der bebyggelse kan for­ventes. Det bør heller ikke være et pop­ulært utfart­som­råde, jf. Fornyings‑, admin­is­trasjons- og kirkede­parte­mentets (FAD) rund­skriv P‑8/2012 datert 18.12.2012. Aske­spred­ning kan tillates på høyf­jel­let og i sjøen/havet. Det er nå åpnet for aske­spred­ning i elver, vass­drag og øvrig fer­skvann i områder med tilstrekke­lig øde preg. Videre kan det nå gis tilla­telse til at urn­er av lett oppløselig mate­ri­ale kan senkes i sjøen fram­for at asken spres på sjøen/havet. Tilla­telse til spred­ning i sjøen/ havet bør likev­el ikke gis der­som det er mye båt/fritidstrafikk i området, eller der det er stren­der med mye bebyggelse i området. Når det gjelder spred­ning over land, er det områdets karak­ter heller enn antall meter over havet som er avgjørende for om det gis tilla­telse. Det kan gis tilla­telse til spred­ning av aske i områder som ikke er bebygd, og der det området har et øde preg, for eksem­pel øde skogs-områder. Imi­dler­tid bør det ikke gis det ikke tilla­telse til spred­ning i pop­ulære utfart­som­råder. Innen­for disse ram­mer kan Fylkesman­nen utvise et skjønn. Det gis ikke tilla­telse til å spre asken i nærheten av fam­i­liens hytte, da et slikt sted kan få karak­ter av ”pri­vat gravst­ed”, jf. oven­nevnte rundskriv.

Søknad/tillatelse når personen er i live

Tilla­telse til spred­ning av aske kan gis mens en per­son fort­satt lever. Ved­k­om­mende sender da en søk­nad til fylkesman­nen, hvor en angir det konkrete stedet en ønsker asken spredt. Søk­naden må ikke begrunnes.

Søknad/tillatelse når personen er død

Det er den/de som sørg­er for gravfer­den som kan søke om å få spre avdødes aske når det godt­gjøres at avdøde øns­ket spred­ning. Fore­lig­ger det ikke en under­skrevet og datert erk­læring fra avdøde med ønske om spred­ning av asken etter seg, må det bevitnes av to per­son­er at dette var avdødes ønske. De to per­son­ene som skal bevitne at dette var avdødes ønske, må skrive under på bevit­nelsen med full­s­tendig navn, fnr., adresse, og hvilken relasjon de hadde til avdøde. Det konkrete stedet hvor asken ønsker spredt må oppgis, og dato for når ved­k­om­mende døde. Ved aske­spred­ning er det ikke anled­ning til å få satt opp gravminne eller navn på min­nes­merke på grav­plass. Imi­dler­tid er det nå åpnet for at det kan være kirke­lig med­virkn­ing ved selve aske­spred­nin­gen, men det er ikke en plikt for prest eller annen kirke­lig ansatt å med­virke. Tilla­telsen anmerkes i kre­masjon­sreg­is­teret, jf. § 35 i forskrift til gravferdsloven.