Sorg 2017-09-06T00:01:54+00:00

Om sorg

Et døds­fall oppleves for de fleste som vondt og vanske­lig, og det er mange tanker som strøm­mer gjen­nom oss. Ofte vil vi kjenne smerte over det vi ikke fikk sagt eller gjort. Reak­sjon­er som eng­s­telse, sinne, skyld­følelse, nedtryk­thet, let­telse eller lik­egyldighet er nor­male reak­sjon­er.

Mange synes det er vanske­lig å dele sorg og savn med men­nesker de omgås i det daglige. Det finnes i dag ulike sorggrup­per som kan hjelpe deg gjen­nom den vanske­lige tiden. Omsorgst­jen­esten, trossam­funn, lege og NAV er noen av dem som har slike tilbud.

La andre delta

Det er alltid godt å snakke om det som opp­tar oss. Selv om kon­takt med andre men­nesker kan virke som en belast­ning, er det en hjelp i bear­bei­delsen av sor­gen. Således vil vi anbe­fale at døds­fal­l­et avert­eres før begrav­elsen eller biset­telsen. Det vil gi andre som følte at de sto den avdøde nær, en mulighet til et siste farvel. Likeledes bør vi tenke oss om før vi annon­ser­er at vi ikke ønsker blom­ster. Det kan være let­tere å ta kon­takt med en venn eller bek­jent hvis vi kan ta med oss en blomst.

For­mu­lerin­gen «Vennligst ingen kon­dolanser», kan også virke som en stengt dør for dem som står rundt oss, og net­topp i denne tiden er det vik­tig å holde alle dør­er på gløtt.

Barns sorg

Barn som opplever et døds­fall har van­ligvis ingen erfar­ing med dette. De har heller ikke en fer­dig utviklet forståelse å bear­bei­de følelsene sine med. Men fan­tasien er godt utviklet. Det er der­for vik­tig å bruke tid sam­men med bar­na, lytte til dem og snakke med dem. Fan­tasien kan være vanske­ligere å forholde seg til enn realiteten. Bar­na bør få ta del i det de selv ønsker, for eksem­pel å se den døde i kisten og å være med i begrav­elsen eller biset­telsen. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, teg­net eller skrevet, blom­ster de har plukket, eller en gjen­stand som betyr noe i bar­nets forhold til den avdøde.

De eldstes sorg

En annen gruppe som det er lett å «glemme» i sor­gen er gam­le forel­dre og beste­forel­dre. For forel­dre er det like vondt at bar­na dør enten de er unge eller eldre. Vi er ofte mest opp­tatt av ekte­felle og barn av avdøde, mens en enslig gam­mel mor eller far ikke får samme opp­merk­somhet. Kan­skje vi tror at de har så mye livser­far­ing at de greier seg selv. Det er ingen som kan greie seg selv i sor­gen, og vi trenger alle et med­men­neske.

Selvmord

Det kan være ekstra vanske­lig å oppleve døds­fall der den døde val­gte å ta sitt eget liv.

Helsedi­reko­ratet og LEVE – lands­forenin­gen for etter­lat­te ved selv­mord har utviklet en veiled­ning for å ivare­ta etter­lat­te ved selv­mord.

Se www.leve.no.

Når et barn dør

Å miste et barn er en av de aller vanske­lig­ste situ­asjonene vi kan tenke oss, som men­nesker og forel­dre. Foruten primærhelset­jen­esten og ulike sorgtil­bud, kan Lands­forenin­gen for uven­tet barnedød og forenin­gen Vi som har et barn for lite bistå med hjelp og råd etter å ha mis­tet et barn.

Se www.etbarnforlite.no og www.lub.no.